Ja, jeg er (ikke) en jævla feminist!

I lang tid har jeg vegret å kalle meg selv feminist. Rett og slett fordi jeg ikke ville bli assosiert med mannshatende kvinner som mener at alt menn gjør er mansjovinistisk. Jeg har for ofte møtt denne holdningen og har derfor vært meget skeptisk til ordet «feminist». Jeg pleide å si at jeg er for likestilling. Fordi jeg er definitiv veldig engasjert i saken. Strengt talt vil jeg påstå at det å være for likestilling vil bli definert som feminisme i ordets rette betydning. Som Oxford Dictionaries sier:-«the advocacy of women’s rights on the ground of the equality of the sexes.»

Alikevel var det ikke før en helt spesiel kveld jeg våget å sette på meg feminist-merkelappen. Det var i avsluttningsuka på Nordiska Folkhögskolan. Vi hadde akkurat kommet hjem fra en utrolig hyggelig vin og reker-ekskusjon til øya Marstrand og tenkte å videreføre festen til internatet. Jeg satt utenfor ett av husene sammen med en gruppe (utrolig bra) damer fra klassen min og en fyr fra paraellklassen. Vi snakket om alt og ingenting og kom etterhvert inne på det, nå mye nevnte temaet, feminisme. Alle hadde vi historier om undertrykkelse eller fysiske og psykiske overgrep av menn. Selv min mannlige medelev hadde en historie om da han fysisk måtte stoppe en mann fra å voldta en venninne. Dette sjokkerte meg. Jeg var klar over at det fantes mange slike historier, men jeg fikk en liten åpenbaring da det ikke var et eneste unnta fra hele gruppen som satt der.

Jeg tenkte først at det en grusom rettning samfunnet er på vei i, men kanskje har det vel alltid vært sånn? Det er bare nå vi blir mer og mer oppmerksomme på det. Jeg vet ikke, dette er et vanskelig tema og det blir ikke lettere av at jeg ofte assosierer feminisme med Ottar, manshat og kvinner som blir sure når menn er høflige.

Her om dagen grillet jeg med noen venner av meg, der i blandt den fantastiske Marius. Han er enig med meg, han er også litt usikker på dette med å definere seg selv feminist. Som meg, er han for likestilling! Han kom på det fantastiske ordet «ekvalist» og det er det vi er, ekvalister. Folk som er for likestilling på tvers av kjønn, legning, religion, hudfarge alder etc etc, anti-sexister egentlig.

Jeg er en jævla ekvalist!

Dette innlegget ble publisert i Mindset, Politikk og merket med , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

20 svar til Ja, jeg er (ikke) en jævla feminist!

  1. Dette er en problemstilling jeg har opplevd at mange har stått overfor, både menn og kvinner. Feminismebegrepet er overlasset med en negativ assosiativ bagasje. De færreste er motstandere av kjønnenes prinsipielle likestilling. Problemet kommer først når dette sidestilles med å sluke ideologien bak kjønnsmaktperspektivet rått, med patriarkat og voldtektskultur og alt sammen. Det er i og for seg trist, men disse direkte pseudovitenskapelige teoriene har langt på vei ødelagt for kvinnesaken, skjønt sikkert ut i fra de beste av intensjoner. «Feminisme» idag bringer raskt opp assosiasjoner til radikalfeministisk, semiotisk og en nærsagt marxistisk virkelighetsforståelse.

    En gang var det slik at feminisme var «den radikale idé at kvinner faktisk er mennesker», underforstått at kvinners verd er likestilt med menn. I dag er det ikke så mange som kan gi noe entydig svar på hva feminisme egentlig er for noe. Svært mange vil likevel være enige med deg i at begrepet fortoner seg som en uheldig merkelapp. «Egalitarisme» er forsåvidt et heldigere begrep enn «ekvivalisme» (skjønt de er synonymer på engelsk), men jeg enig i behovet for et ord som faktisk kommuniserer en ideologi om likeverd og ikke maktkamp mellom kjønnene.

    Jeg tror jeg skal videresende dette innlegget til noen venner av meg. Dine refleksjoner står i klar parallell til mine egne i en lengre debatt jeg har hatt med flere andre om verdien av feministisk ideologi i samfunnet. Jeg har lenge holdt som hypotese at det er et uheldig stigma som selverklærte feminister risikerer å utsette seg for, på bakgrunn av tildels urettferdige stereotyper. Det er riktignok skammelig at man ikke kan formidle med ett enkelt ord at man er tilhenger kvinners likestilte rettigheter uten å bli slengt i bås med mannshatende rødstrømper og traktorlesber som mener at samtlige menn burde vært tvangssterilisert. Vi er bedre enn dette; vi er da egalitære!

    Peter Collett

  2. eliselystad sier:

    Når du skriver om feminister som mannehatende kvinner som syns alt menn gjør er sjåvinistisk så bare forsterker du fordommer og stereotyper mot feminister- fordi det er ikke sånn det er i det hele tatt. Hvis du leser litt på nett så ser du at ordet feminist har en viktig historie og å kalle seg for ekvalist utsletter alt det viktige arbeidet feminister før oss har gjort. Feminisme er viktig og gyldig. Jeg er feminist og du vet jeg ikke hater menn. Helt ærlig – hvor mange mannshatende feminister har du faktisk møtt?

    • secretmoose sier:

      Jeg sier at det kan assosieres med deg, ikke at jeg mener det. Jeg vet at det er viktig og bra, men jeg blir provosert når jeg ikke får lov til å la vær å definere meg som feminist. Jeg har blitt spurt tidligere om jeg er feminist og når jeg har sagt nei og forklart hvorfor har jeg fått slengt i ansiktet at jeg egentlig jo er en feminist. Det skal jeg da få lov å bestemme selv! Jeg beklager om jeg forsterker noen normer her, men dette er noe som både bekymrer og provoserer meg. Jeg setter det selvfølgelig på spissen her, men jeg har mått _veldig_ mange kvinner som blir sinte om menn er høflige mot dem og mener de er helt kapable selv. Det betyr da ingenting at de samme mennene også er høfflige mot hverandre.
      Hvorfor jeg ikke vil sette på meg begrepet feminist er fordi det er veldig assosiert med femi (altså kvinne i denne sammenhengen). Som jeg skriver betyr ikke det nødvendigvis det vi tenker at det betyr likestilling i det moderne samfunnet, men heller kvinner og kvinner alene sine rettigheter. Derfor liker jeg ekvalist fordi det legger tyngre vekt på likestilling for _alle_.
      Jeg mener egentlig ikke mannshatende, men at man er negativt innstilt til folk i noen sammenhenger fordi de tilfeldigvis er menn. Som for eksempel om en man åpner en dør for en kvinne. Da kan det hende hun føler seg trakasert. Hadde det vært det samme om en kvinne åpnet den dåren?

  3. Ta mig till dans sier:

    Det er så mye jeg kunne sagt om dette ass. Men. Jeg nøyer meg med å si: det at det er helt ok å si «jeg gidder ikke si at jeg er feminist fordi jeg tenker bare på bitre traktorlesber som hater menn», viser at feminismen har vært, og fortsatt er, jævlig viktig. Det er ikke norske feministers problem at alle andre assosierer ordet med noe negativt. Det er ikke vårt problem at andre ikke har satt seg inn i hva feminismen i Norge idag innebærer i praksis. Fordi det er i hvert fall ikke det du beskriver.

    • secretmoose sier:

      Jeg er enig. Men jeg orker heller ikke å måtte forklare hver gang hva jeg faktisk mener. Ja, jeg er veldig for likestilling mellom menn og kvinner, men min hjertesak ligger et annet sted. Jeg er veldig engasjert i homopolitikk og vil gjerne understreke dette med hva jeg definerer meg som. Jeg har ingenting i mot feminisme eller feminister, men jeg har masse i mot samfunnet. Jeg er veldig trett på undertrykkelse og jobber derfor rundt det.

  4. Tomas sier:

    Hvem har overlesset feminisme med alle dei negative assosiasjonene? I utgangspunktet har det nok vært MENN. Mange menn har følt seg provosert av begrepet. Det har truet deres manndom, på ein eller annen mystisk måte.
    Men mange menn har hatt eit positivt forhold til feminismen også. Dei har vært enige i saken; at det skal være likestilling mellom voksne mennesker, uavhengig av kjønn. Eg tror de aller, aller fleste menn i dag er enige i dette. Men det gjør ikkje saken mindre viktig; vi har ikkje full likestilling ennå, og det synes å gå treigt med den siste biten.
    Og framleis er det menn som ikkje kan styre seg sjøl, som tror at det er mandig å gje etter for ein rasende erotisk tenning, og voldta. Det tror eg har å gjøre med ein seksualisert medie-virkeligheit, der sex-sex-sex brukes som salgstriks uten tanke for hva det gjør med usikre individer som leiter etter kjærleik og strever med å forstå sin eigen seksualitet. Eg ser klare sammenhenger her, i ein samfunnsutvikling som går på tvers av kampen for likestilling.
    Det er trist å sjå at det ikkje snakkes meir om reklamens makt i samfunnet. Reklamen virker som ei hellig ku vi ikkje kan snakke om, eller kan tillegge virkning i samfunnet. Dei som tror at reklamen ikkje virker er naive, syns eg, og om dei tror at reklamens løgnaktige bilde av virkeligheita ikkje påvirker samfunnet …
    – da er dei blinde for løgnens konsekvenser.
    Reklamens løgner skaper falske ideer om hva eit menneske er og hva eit menneske trenger. Dette er eit problem for unge mennesker som leiter etter ein identitet. Både kvinner og menn sliter, med sjuke kroppsidealer og falske ideer om seksualitet og relasjoner.
    Så eg tror ein kamp for å redusere voldtekter i samfunnet, må handle om å begrense reklamens muligheit til å bruke løgner for å selge. Det er ei ganske radikal endring, faktisk, fordi det innebærer å endre reklamen fra eit markskrikersk skrytekor til eit saklig informasjons-apparat. Mon tro om det lar seg gjøre …

    • secretmoose sier:

      Jeg vil så gjerne tro at det lar seg gjøre, men det blir i så fall en veldig vanskelig, lang og hard kamp. Jeg er veldig enig at hvordan reklamer fremstilles i dag er et veldig stort problem. Det var ikke før jeg skjønte at kvinnene på disse plakatene egentlig ikke ser slik ut i virkeligheten at jeg kunne begynne å gjennvinne min egen selvtillit. Dette synes jeg er en veldig mye viktigere kamp enn maktkamp mellom kjønnene. Det er også en del av problemet, men kanskje man angriper det fra feil vinkel. Jeg er mest bekymret for de subtile forskjellene i samfunnet. De vi ikke tenker så ofte på. Jeg tror ikke man kan bekjempe forskjellen i samfunnet når unge mennesker blir lært opp til at kvinner skal gjør alt for å være så spinkle og plastikk som mulig mens menn alltid skal være tøffe og maskuline og med all makt (slik som det blir vist i reklamene). Det går ikke å ta en kamp av gangen, jeg tror dette er noe man må omringe før man kan overvinne.

      • Tomas sier:

        Livsreisa vår er full av utfordringer, endringer, muligheter, valg.
        Samfunnet blir aldri ferdig. Det er et arbeid vi må gjøre hele tiden, og som nye generasjoner må gjøre etter oss.
        Slik er det bare.
        Vi må forstå oss sjøl og samfunnet rundt oss så godt vi kan, og gjøre de endringene vi makter for oss sjøl, og for mennesker i dag og i framtida.
        Å fullføre likestillingen er en del av det.
        Å gi unge mennesker det sanne, det vakre og det gode er del av det.
        Med «det vakre» meiner eg ikkje den overfladiske, seksualiserte skjønnheten reklamen tilbyr oss, men det vakre i alle mennesker, i møtene våre, i berøringene våre, i blikkene vi sender hverandre i kjærleik. Det vakre er i alle kropper, og det kommer fra det innerte i oss heile tida, og det kommer fra folk rundt oss heile tida.
        Vi berøres av hverandre. Det er noe vi må respektere, og bruke på gode måter. Det reklamen gjør er å snylte på disse mellom-menneskelige prosessene for å selge sine varer. Når reklamen er så allestedsnærværende blir det eit problem for samfunnet. Det blir ein støy som drukner de sanne innsiktene om skjønnhet og menneskeliv.
        Vi kommer vel dit ein dag, at fleirtallet forstår det, og gjør de endringene som er nødvendige.😉

      • secretmoose sier:

        Veldig godt sakt. Sammfunnet er heldig som har sånne vise mennesker som deg😛 Word

  5. elise sier:

    Jeg skjønner at man noen ganger setter ting på spissen for å understreke et poeng, men her oppnår du lite positivt. Som sagt, du forsterker fordommer mot en bevegelse som har gjort så mye bra og som du kan takke for at vi kan ha denne diskusjonen i det hele tatt. Løsningen er ikke å finne på et nytt ord, men å løse fordommene knyttet til ordet og vise at feminisme er noe positivt. Ordet homo blir brukt som skjellsord, men jeg ser ikke noen som bytter ut ordet – heller folk som utfordrer dem som bruker det negativt. Og jeg skjønner veldig godt at det er kjipt å måtte forklare deg hver gang du sier noe om feminisme og likestilling. Tro meg jeg er lei av alle de dumme spørsmålene jeg får om.feminisle(typ «har du hår under armene du ja, er du lesbisk???»). Men jeg tar diskusjonen uansett fordi feminisme burde få tilbake den anerkjennelsen den fortjener.

    Det med menn og å holde åpne dører handler om kjønnsroller. Holder du oppe døra for alle, flott! Holder du dem oppe pga kjønnsroller, ikke like flott, fordi da kan det hende du bruker andre kjønnsroller også.

    Feminisme fokuserer på likestilling for begge kjønn – og som homoaktivist vet du jo at femi på ingen måte bare er kvinnelig. Ja, fokuset er størst på kvinner, men løser man de hinderene kvinner står ovenfor løser man også flere hindere for menn. F eks voldtekt. Hvor kjipt er det ikke at alle menn blir fremstilt som voldtektsmenn? Det er dritkjipt. Hvis vi får bort voldektskulturen som finnes de fleste steder, vil menn slippe denne kjipe generaliseringen. Hvis vi får bort stereotypen «kvinne=feminin=svak», så kan menn være feminine uten at det er en dårlig ting og uten at de er «så sykt homo» (noe som antyder at homo er utelukkende negativt og feminint, og det stemmer jo ikke).

    Feminisme er ikke en kamp mot menn. Og på samme måte som at du ikke ville stemplet alle innvandrere som innbruddstyver bare fordi naboen din ble ranet, burde du heller ikke dra alle feminister over en kam. Feminisme er kampen mot ulikheter mellom kjønnene, og når folk slutter å dissasosiere seg med ordet og begynner å stille spørsmål ved de negative stereotypenene om feminister, vil flere se det.

    Jeg har forståelse for at du ikke liker at noen bare sier du er feminist uten at du får noen si i det. Det kan sammenlignes med at hvis du ikke tror på gud så er du enten agnostiker eller ateist. Forskjellen er bare alle fordommene mot feminisme. Det er også viktig å påpeke problematikk i alle ideologier, f eks kan feminisme bli mer inkluderende (lhbt-personer og kvinner av farge), men det betyr ikke at feminisme i sin helhet er en dårlig ting, og heller ikke at mannehatende kvinner burde representere feministen i gata. For jeg kan nevne mye flere feminister som ikke er sånn, de bare syns ikke like godt fordi de ikke er like provoserende.🙂

    • secretmoose sier:

      Jeg tror kanskje jeg formulerte meg litt dårlig. Jeg mente ikke å skrive hva jeg mener de fleste feminister _er_ i dag, men heller hva som ofte blir assosiert med begrepet. Jeg ønsker ikke å bygge opp om fordommer og er veldig klar over at de fleste fordommene mot feminister er veldig overdrevet og ekstreme. Jeg mener på ingen måte at feminisme er dårlig! Da har du misforstått meg veldig. Jeg vil barepåpek fordommene i samfunnet og at jeg ikke ønsker å takle de hver dag.

      • eliselystad sier:

        Det som er dumt er jo at ved å skrive om disse fordommene og ta avstand til feminisme og ikke fordommene (det skriver du i teksten, selv om du kanskje ikke mener det), så forsterker du dem. Dessverre. Jo flere som slutter seg til feminisme og sier «hvis du tror vi er mannehatende traktorlesber så har du nok misforstått bro», jo mindre må man forsvare hva feminisme er. Det er litt som med homokamp og fordommer generelt. Det er bedre å forklare enn å gi opp.
        Jeg er forsåvidt også enig i mye av det Tord skriver – begrepet feminisme blir ofte definert som kvinnekamp. Feminisme handler om alle, ikke bare kvinner. Som sagt over så kan vi hjelpe menn ved å hjelpe kvinner. Ved å utfordre hvilke assosiasjoner man har til femininitet så kan man hjelpe mange mennesker. Vet jeg sikkert ikke får deg til å endre mening, men det er hvertfall hvor jeg står som feminist.🙂

  6. elise sier:

    Man blir jo ikke alltid enig heller, og det må være lov. Jeg bare syns det er litt rart at noen andre som ikke er feminist skal fortelle meg, feministen, hva en feminist er (ikke deg nødvendigvis, men generelt). For det er veldig sjelden det ikke-feminister tror det innebærer, dessverre.

    • Tomas sier:

      Hei Eise! Enig med deg; det har ikkje noe for seg å gi etter for definisjonsmakta til dei som misliker det vi gjør. Om noen misliker at vi jobber for likestilling, og lemper alt dei kan av fornærmelser inn i feminisme-begrepet, er det først og fremst deira problem. Dei lukker øya for virkeligheita, og dyrker fordommer.

      Men eg er ikkje enig med deg i at det er eit problem om ein mann lukker opp døra for ei kvinne. Kjønnsroller er noe vi har og bør ha. Det er mulig å være LIKESTILT, uten å være heilt like. Vi kan gi alle like muligheiter, sjøl om dei er kvinner, menn, homser, mørke i huden, blå i øya, eller glad i blomstrede skjorter!!!

      Kvinner og menn ER forskjellige, og positive manifestasjoner av den forskjellen er bra! Menn trenger å være menn, og kvinner trenger å være kvinner. Vi trenger ikkje gjemme bort at menneskerasen faktisk HAR to kjønn. Da ville mange unge bli veldig, veldig forvirra, i sin søken etter rollemodeller og identitet.

      Vi skal bare være nøye med å ikkje definere kjønnsrollene våre for snevert, eller skape falske begresninger for hva ein mann eller ei kvinne kan løse av oppgaver i samfunnet. La oss kjempe for at forskjellene skal være synlige, men at ingen forskjeller skal hemme oss i vår livsutfoldelse!😉

      • eliselystad sier:

        Hei! Jeg formulerte meg kanskje litt dårlig, for jeg er helt enig med deg. Man skal få lov til å fylle de kjønnsrollene man vil, så lenge man ikke presser dem på andre eller setter dem som standard på hva det vil si å være «mann» eller «kvinne».🙂

      • Tomas sier:

        Fint, Elise!
        Og forøvrig ønsker eg å understreke poenget med at det har lite for seg å godta motstanderne av likestilling og endringer sin definisjon av hva feminisme er. Vi trenger å holde kvinnekampen levende, både menn og kvinner, fordi den er nødvendig og god for oss som samfunn.
        Som mann er eg opptatt av hvordan likestillinga utfordrer mannsrolla min far hadde, og som han til ein viss grad ga videre til meg. Likestillinga gjør at eg må re-definere mi rolle som mann, far, ektemann, bestefar … Det kjennest som ei utfordring å gjøre det. Eg veit at mange menne slit med å møte den utfordringa, for kvinnekampen kom ikkje med noen gode maler for hvordan den nye mannen skulle være.
        Feministene sitter ikkje med svarene, eller makta, til å ny-definere hvordan kvinner og menn i eit nytt likestilt samfunn skal være høflige, flørte, være kollegaer eller venner eller kjærester eller foreldre. Dette er ting som vi heile tida må finne ut av sammen, og som har krevd mykje ekstra innsats fra kvinner og menn dei siste førti åra. Forholdet mellom kjønnene har endra seg, og vi har ikkje sett enden på det ennå, og vi har heller ikkje sett alle ringvirkningene ennå.
        For meg, som er femti, som har vokst opp med og blitt voksen i disse endringene, kjennest det som eg lever i spennende tider. Det er gøy, men utfordrende!
        Ha ein fin dag!

  7. Marius sier:

    Jeg snakker selvfølgelig bare på egne vegne, og ønsker ikke å legge mine ord i andres munn, men det virker som om det er litt misforståelse ute og går her angående hva jeg, og antakelig SecretMoose, mener med begrepet ekvalist.

    La meg ta et ekstremt eksempel:
    Hvis jeg som stolt sosialistisk nordmann skulle finne på å kalle meg nasjonalsosialist, ville det vekke negative reaksjoner hos de fleste. Ikke fordi jeg er sosialist, eller stolt av kulturarven min, men på grunn av ekstreme mennesker som valgte denne merkelappen til seg selv. De sto for, og gjorde, helt andre ting enn det ordet betyr, forferdelige ting de fleste tar avstand fra. Betyr det at jeg kan kalle meg nasjonalsosialist så lenge jeg ikke er enig i Hitlers filosofi?
    Nå er jo ikke jeg sosialist, så dette er ikke et problem som angår meg, men det var mer ment som et tankekors, ganske overdrevent, kanskje litt for fjernt for noen? Likevel er jeg ikke helt på jordet.

    Hvis jeg som relativt heteronormativ cis-mann (dog panfil) som er for likestilling (blant kjønn, kjønnsuttrykk, legning, rase, og annen bakgrunn) skulle velge å kalle meg ekvalist og ikke feminist, burde det være helt legitimt. Feminismen i nyhetsbildet og i navn i dag er dominert av folk som Ottar.
    Ottar mener forøvrig at BDSM, ja alle «ikke-likestilte» seksuelle forhold er kvinneundertrykkende, ja selv misjonærstillingen viderefører patriarkatets systematiske undertrykkelse. Det er kun sideliggende sex som er likestilt, må vite. Dessuten er Ottars definisjon på kvinne uakseptabel. Er du ikke født med XX-kromosomer, vagina og kvinnelige kjønnsdeler er du ikke kvinne.

    Er det da jeg, som velger bort merkelappen «feminist,» eller Ottar, med sine ekstreme holdninger, som er det største problemet for feminismen?

    Forresten, hvis du går inn på Wikipediaartikkelen* om Equalism, finner du en rekke betydninger det kan ha. Trykker du i stedet på «Norsk (bokmål) i venstre marg, kommer du til artikkelen om likestilling.
    Jeg velger å tolke «ekvalist» på nettopp denne måten.

    Jeg er for likestilling, men tiden for kvinnens kamp alene er over. Ja, jeg sa faktisk det.
    Det er nemlig ikke bare (den genetiske) kvinnen som undertrykkes av patriarkatet.

    Enhver har rett til å skrive sine egne merkelapper. Du må gjerne kalle deg selv feminist om du er komfortabel med det. Men det å hakke på noen for at de ikke er som deg er i strid med feminismen slik den er beskrevet i kommentarer over meg. Feminismen, slik jeg har forstått den, minus Ottar og deres like, går ut på at enhver har like rettigheter til fellesskap og frihet til å være seg selv, uavhengig av andres merkelapper. Jeg bare tar meg den frihet å bruke et ord jeg identifiserer meg bedre med.
    Du ville ikke omtalt en transperson ved genetisk medfødt (les: feil) pronomen, og derfor ber jeg deg å ikke kalle meg feminist. Jeg ønsker å kalle meg ekvalist, og med det ønsker jeg å gjøre et stort poeng ut av at jeg ikke bare er opptatt av kvinners frigjøring og rettigheter, men ALLES frigjøring og rettigheter. Det høres kanskje rart ut, men det er min rettighet. Ikke krenk den.

    * http://en.wikipedia.org/wiki/Equalism

    tl;dr?
    Klikk på lenken, og velg norsk bokmål.

  8. Tord sier:

    Bra innlegg Tyra. Jeg har lyst til å komme med noen grunner til at nettop begrepet feminisme har utspilt sin rolle, for litt siden, nå eller om en liten stund. Feminisme som ord (og begrep, og historiske konnotasjoner) har en veldig kvinnelig profil. Det handler om kvinnekamp, kvinners rettigheter, kvinners urettferdigheet. Kjønn er så mye mer komplisert enn det. Ja, en gang i tiden var det viktigste man kunne gjøre for ett mer rettferdig samfunn og gi kvinner frihet og muligheter, det var der den store skjevheten i samfunnet lå. I Norge i dag, og mange andre moderne land, er det ikke lenger vits i å snakke om kvinner og menn med så sterke motsetninger. Nå har vi kvinner som føler tidsklemma kniper og ikke har tid til barn og hjem, menn som blir banket av kona, for ikke å snakke om alt det kompliserte rundt alt midt i mellom og på siden av de to vanligste kjønnenene og den vanligste legningen.

    Skal vi snakke om at vi skal skape ett godt og rettferdig samfunn føler jeg at jeg ikke kan drive kvinnekamp, det er marginale forskjeller på hvordan mann og kvinne blir behandlet og sett på i det norske samfunn i dag. Jeg føler det vil skape ett bedre samfunn om man har ett mer helhetlig bilde og ser på «hvordan unngå undertrykking, punktum», Ikke «hvordan unngå undertrykking av kvinnen».

    Nå skal det sies, i Skandinavia har vi ett ekstremt likestilt samfunn i forhold til mange andre samfunn i verden og jeg kan uten problemer se utfordringer som ligner veldig på de utfordringene norske feminister (all ære til dem, btw) har bekjempet i tidligere tider. Og jeg ser ingen problemer med at man følger en feministisk tradisjon der. Problemet er når man ender opp med feminister som ikke har evne til å se andre kjønns enn kvinnens problemer dikterer samfunnsdebatten og kupper likestillingsspørsmålet.

  9. Ekvalist sier:

    Det finnes en facebook gruppe som heter ekvalisme med medlemmer som synes ekvalisme er et bedre banner for likestilling enn feminsime og at menns saker må inkluderes mere. Du er hjertelig velkommen. Bare meld deg inn.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s