Optimisme

Du, det er noe jeg ikke forstår. Det er et fenomen som besetter overraskende mange. Jeg skulle absolutt ønske det var noe jeg eide, men jeg kan simpelthen ikke forstå det. Altså, det her med optimisme, det skjønner jeg ingenting av.

Jeg synes verden generelt er et ganske grusomt sted. Ikke det at det ikke finnes mange fantastiske ting her på vår lille klode også, men i mitt hodet blir alt overdøvet av krig, voldtekt, død og lukten av bold og brennende hår. Selv de små tingene som man faktisk kan overkomme selvom det er uutholdelig vanskelig er for meg helt knusende vondt.

candlelightJeg skulle ønske jeg kunne se lyst på det, men det er alt for mye mørke for mitt lille stearinlys å jage vekk. Det blir slukt fullstendig, stakkars.

Vær så snill, kan noen forklare meg dette?

Dette innlegget ble publisert i Mindset, Ranting og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

2 svar til Optimisme

  1. Elise sier:

    Vi kan ta det over kaffen! For meg er det ikke en innstilling, det er et valg. Og det tror jeg er den enkleste måten å takle det på. «Skru av hjernen» og bare la ting gå sin gang. Vanskelig, men man får hengen av det til slutt… Hvertfall noen ganger.😉

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s