Storm av regnbuestøv

Jeg har alltid tenkt at jeg er fylt opp med følelser. Inni kroppen min flyr de rundt som fargeskiftende regnbuestøv. Av og til svever de rundt innhyllet i tonene til Moonlight Sonata, mens andre ganger stormer de mot hverandre som bølger på et svart hav. De er like skiftende som vinden og om du noengang har prøvd å fange sommerbrisen i hendene dine, vet du hvor vanskelig det er å ha makt over dem.

Men vi prøver. Det er et konstant press på hvordan du skal ha det og hva du får lov til å føle. Misforstå meg rett, vi her i dagens samfunn får føler så og si hva vi vil, men det er ikke alltid plass til det man egentlig føler. Vi har ikke tid eller krefter til å føle ordentlig lenger. Dessuten tror jeg vi føler for mye på hva vi føler istedet for å la oss innhylle i regnbuestøv.

Det som uroer meg er at støvet mitt har endret seg. Før kunne jeg se snøfnuggene så klart at jeg kunne peke ut deres unike individualitet. Nå ser jeg kun en grøt av farger som virvler rundt og overalt, ikke kun inni meg, ikke kun i brystet mitt. Det er en kaotisk tåke av skiftende rødt – blått – grønt – hvitt – svart. Det blokkerer for synet mitt og jeg kan ikke se lenger enn til min egen nesetipp. Jeg tror jeg trenger briller.

Dette innlegget ble publisert i Mindset, Randomness og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s