18 år og voksen?

I et tidligere, ironisk innlegg jeg skrev, snakket jeg om hvordan jeg syntes det var rart at jeg ikke ble voksen over natta da jeg fylte 18 år. Jeg beskrev hvordan jeg følte meg helt lik som dagen før, men at jeg likevel hadde fått masse nye rettigheter og ansvar.

Tro det eller ei, jeg har skriftet mening! (dun-dun-duuuun) Og det er på grunn av min fantastiske mor og far. De lærer meg nå om hvordan man skal overleve økonomisk som fattig student. Det vil si at de gir meg en sum penger jeg skal leve for i måneden og som følge skal jeg betale husleie, mat, klær, reise, telefon, alt selv. Dvs at jeg egentlig ikke blir så veldig mye rikere, men jeg blir gjort oppmerksom på hva jeg faktisk bruker pengene mine på og får lov til å prioritere selv. Dette er jeg veldig takknemlig for.

Så nå har jeg fått et ordentlig kredittkort (ikke bare electron helvete), bsu og kort til familiens matkonto! hvem trodde at å betale regninger og leke med nettbanken kan være så gøy?! Weee..

 

(I tillegg skal jeg kanskje nesten-flytte ut snart!)

(ps. nei, jeg mener ikke jeg er voksen av disse grunner)

Publisert i Happy hour, Høst, Mindset | Merket med , , , , , , , , | 1 kommentar

For fort

Tiden går alt for fort. Jeg får ikke tid til å ta en innpust før neste utpust allerede skal tvinges ut. Jeg vil så mye og jeg hadde masse energi og engasjement. Så hvor i alle dager har det blitt av? Jeg er veldig lei av å ikke orke og ikke takle. Og det blir vel en ond sirkel. Jeg spinner meg selv nedover som en annen skrue og på denne skrutrekkeren virker det ikke som det finnes en reversknapp. Jeg prøver hele tiden, men jeg føler at jeg kun skuffer meg selv og skulker på en eller annen måte. Jeg skjønner det ikke for jeg prøver jo og jeg vil virkelig, men allikevel kan jeg ikke la være å tvile på meg selv. Jeg tviler konstant på om jeg egentlig ikke er så feil, men at jeg kun er lat. Hvordan kan jeg vite og hvordan kan andre vite? Sånn sett skulle jeg nesten ønske noen kunne se inn i hodet mitt og fortelle meg hva som er galt, for så å fikse det.

Jeg gjør konstant ting for å prøve å gjøre situasjonen bedre, men når ett problem er fikset kommer det bare ett nytt et. Inne i hodet mitt har jeg de fleste svarene. Jeg vet hvordan jeg kan gjøre det bedre og jeg vet hva som er bra og fornuftig og hva som ikke er. Derfor lurer jeg veldig på hvorfor jeg ikke greier å fikse meg selv, når jeg har alle verktøyene.

Som tidligere nevnt trenger jeg virkelig denne bruksanvisningen på livet.

Kommer jeg noen gang til å vokse dette av meg?

Publisert i Mindset | Merket med , , , , , , , , , | 1 kommentar

Myndig

På mandag ble jeg 18 år. På mandag var det også valgdag. Det var ganske tøft. bilde (3)

Pga valgdagen hadde jeg fri og det ble rett og slett en virkelig perfekt dag. Jeg er så fornøyd med å få ta del i demokratiet. Det var rett og slett kjempegøy! (selvom valget ikke gikk så bra) Jeg er Democrazy! Ila bursdagen min fikk jeg både spist fin mat på Bristol med pappa og bror og fantastisk mat på Tranchér, med dessert på Nighthawk Diner, sammen med mamma og bror. Mellom disse to fantastiske måltidene gikk jeg og bror rundt og shoppet og gjorde hyggelige ting. Det var rett og slett en utrolig hyggelig dag.

Annet en den fine feiringen har jeg ikke merket forskjell. Jeg ble ikke mer moden over natten. Hva i alle dager er dette??? Jeg var sikker på at jeg nå kom til å være fullstendig voksen. Hvor er min levle up og nye skillpoints? Jeg føler meg helt lik som på søndag. Likevel har jeg altså fått en hel masse nye rettigheter og mer ansvar. Hva er forskjellig fra søndag til mandag? Hvordan forandret jeg meg slik at jeg fortjente disse rettighetene på mandag, men ikke på søndag. Dette er en noe merksnodig situasjon, men hey, jeg er 18..weee…bilde (4) bilde (2) bilde (1)

Publisert i Happy hour, Mindset | Merket med , , , , , , , | 3 kommentarer

Life for Dummies

[disclamer: dette er skrevet en smule ironsik og desktruktivit. Jeg er ikke 100% enig med alt jeg sier. Jeg prøver vel bare å få fram et poeng]

Hva er livet uten kjærlighet?

Jeg skulle ønske det fantes en bok som het «Life for dummies», der jeg kunne slå opp når livet er teit mot meg. Der kunne jeg lest hvor mye man skal la seg styre av følelser, fornuft, magefølelse osv. Det kunne vært et fint stolpediagram med pene farger som sa meg prosentandelen til hvert følelsesmoment. Dessverre må jeg stole på meg selv og mine egne besluttninger i slike saker. Det er så stressende og i noen tilfeller ganske deprimerende.

De sa til meg da jeg var liten at alt skulle bli bedre når jeg blir eldre. Dette er ikke sant. Vi blir hjernevasket til å tro at det er så fantastisk å være «voksen». Her sitter jeg, kun noen timer unna å «tre inn i de voksnes rekker» og jeg synes det suger balle. Akkurat nå er det rett og slett veldig mye som suger balle og jeg synes det burde vært et helt eget kapittel i «Life for Dummies» om denne situasjonen.

Jeg vil veldig gjerne flytte ut. Jeg er klar over at dette er uøkonomisk, ensomt og i stor grad dumdristig, men jeg har virkelig lyst til å flytte ut. Hvorfor, er jeg ikke helt sikker på. Eller heller hvorfor jeg ønsker det så mye. Da jeg bodde «alene» på folkehøyskolen hadde jeg mine egne systemer i ting. Alt rot som fantes var mitt og jeg kunne ha det så ryddig jeg bare ville. Jeg kunne sette meg ned, helt alene, og det ville være stille. Ingen andre å forholde seg til, ingen som maser, ingen som trenger hjelp…ingen å snakke med, ingen som klemmer deg eller sier god natt til deg, ingen til å trøste deg. Jeg tror jeg har fått en eller annen forestilling om at det blir så mye bedre å flytte ut. Akkurat som mitt evige ønske om å blir eldre. Men jeg føler bare at jeg blir yngre.

I går var jeg på en utrolig hyggelig bursdagsfest der jeg sto og snakket med to gode venner av meg. Vi snakket litt om dette her med alder og det å bli voksen og jeg sa til dem at jeg følte meg mer voksen for to år siden enn jeg gjør nå. De smilte til meg å sa dette var bra.. hm… må være en voksengreie 😛 Men det er sant. Før viste jeg alt og var sikker på at jeg alltid visste hva som var best for meg og definitivt visste jeg bedre enn mamma. Nå er jeg bare usikker og hormonell og ustabil som en annen unghingst. Hva slags utvikling er dette liksom? Jeg får mer andsvar og forventninger sammtidig som jeg blir yngre og dummere i hodet? Dette stemmer på ingen måte over ens! Her har noen gjort en stor feiltagelse!

Jeg tror den eneste tingen jeg faktisk har blitt merbart bedre på er refleksjon (og det er enda godt for i norsk skole er det så og si det eneste som egentlig avgjør karakteren din 😛 ). Jeg reflekterer og tenker mye mer over ting nå enn hva jeg gjorde før.  Eller i alle fall reflekterer jeg mer fornuftig… nei nei nei, fornuftig blir helt feil ord! Jeg følger ikke reglene til Life for Dummies. Min røde følelses-stolpe raver høyt over den pittelille fornuftstolpen i hodet mitt (feilfeilfeilfeil heeeeeelt feil – hilsen mamma, fornuftpålen er ikke liten). Eller er det kanskje i hjertet stolpediagramet mitt er?

Publisert i Mindset | Merket med , , , , , , , , , | 1 kommentar

Berg- og dalbane

Det å være tenåring er egentlig ikke særlig lett. Jo, du får masse fordeler som foreldre som forsørger deg, ikke like lange dager som i arbeidslivet osv, men like vel er dette et skikkelig teit stadie i livet.

For meg er det som en endeløs berg- og dalbane. Det ene minuttet er jeg glad og motivert, vognen tikker sakte oppover, så plutselig kommer neste minutt og vognen tipper over kanten og suser ustoppelig nedover. Helt ned så du kan se bunn. Så må du gå ut av vognen og dra den oppover igjen. Tikk tikk tikk. Det værste er at berg- og dalbanen er inni en tunnell så du vet ikke når neste dal kommer. Dessuten er den heller ikke forutsigbar på noen som helst måte. Hva eller hvem som helst kan påvirke slik at du aldri vet hvor og når neste sving, topp eller bunn er.

Ser du min frustrasjon her???

Publisert i Mindset, Ranting | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

(ingen tittel)

Dette skrev jeg på bussen på vei hjem på fredag:

Akkurat nå er jeg lykkelig. Jeg vet ikke hvorfor. Jeg tror egentlig ikke på lykke, kun små snev, sekunder av lykke som du opplever her og der. Lykke er ikke noe du har. Den besøker deg innimellom og det er alltid sykt koselig når den kommer innom. Som for eksempel akkurat nå. Jeg sitter på bussen på vei hjem etter å ha sett mennesker som står meg veldig nær hjertet, men ikke sett på ett eller fler år. Ja, det er uvandt. Alt dette er uvandt, med ny skole, nye folk, skole i det hele tatt. Det er rart, men fint på samme tid. Jeg føler meg forvirret og i uvandt terreng, men at det kanskje går bra allikevel fordi det finnes sånne bra mennesker.

Du vet når du ser en gjeng ungdommer eller det er en tenåringsfest i naboleiligheten og  kan bli ganske irritert og fordomsfull. Ikke minst blir jeg det! Men jeg har glemt alle de fantastiske folka jeg en gang kjente og ikke minst hvem jeg er. Nå gleder jeg meg  til å friske opp gamle og lage nye minner. Høst – bring it on!

Publisert i Happy hour, Høst, Randomness, Skole | Merket med , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Hva så, Roskilde?

Herregud.tyra-5

Sindsyk god ide å dra på Roskilde som den første festivalen jeg har vært på noen sinne… Hm, nei ikke helt, Roskildefestivalen er vel en av de mer krevende festivalene, men det forhindret meg ikke i å ha en strålende festivalopplevelse!

Roskilde er et veldig spesielt sted og det var en rekke punkter som gjorde at jeg ikke ble slukt i dragsuget av den orange massen som fantes der. Hadde det ikke vært for mine danske venner som lot meg sove i de frivilliges «restricted camping», bort fra fyll, urin og spy, hadde jeg gitt opp etter ca to dager. Ei heller ville jeg klart meg om jeg ikke hadde de samme danskene som visste hvor, hva og hvem man skulle gjøre. Jeg følte meg som haikeren og de var min guide til galaksen.Roskilde13 006

Selvom det var store navn på Roskilde i år, var det ikke der de beste konsertopplevelsene fantes for meg. Den første mind blowing konsertopplevelsen jeg hadde var da vi tilfeldig dro innom Gloria, den minste scenen på hele området, og så en dubstep/house/electro-artist ingen av oss hadde hørt om. Lys-showet var helt spektakulert og musikken vår rå!

Ellers så lurer jeg litt på hvilken konsertopplevelse jeg synes var best.. hm, la meg tenke litt høyt her. For meg var det en barndomsdrøm som kom i oppfyllelse å se Turboneger live. Å kunne synge med på «fuck the world» og «I got erection» var magisk, men det var midt på dagen på Orangestage og jeg sto ikke i piten så det ble ikke så kul stemning for oss.
Parquet Courts var også rimelig bra. Da var jeg til og med nesten på første rad med en mosh pit bak meg, men jeg synes ikke musikken var den beste selvom stemningen var på topp.tyra-1
Jeg tror kanskje koker ned til Kvelertak og Kraftwerk.
Kvelertak var rått! Vi sto i piten, headbanget til hodet nesten falt av og var fullstendig med. Bandet har endret musikken en hel del og jeg likte den bedre før (I liked it before it was cool #hipstersdontsayswag), så er Kvelertak virkelig magiske live. Det var en så bra konsert at telefonen min strøk med.

Dog, søndag kveld, alle er helt brukte og man går til tuborgboden for å kjøpe øl. Da får man utdelt 3d-briller. Til hva da spør du? Jo, nå skal du høre, til motherfuckings Kraftwerk så klart! Kraftwerk, helt insane. Det startet ikke så godt da vi sto ganske langt bak og så ingen ting. Ikke av gutta, ikke av 3d-showet, nada. Så vi gikk for å prøve piten og der var det masser av plass! Jeg sto på andre rad, rett forran de nå ganske gamle gutta i Kraftwerk og ga det siste jeg hadde av energi til Roskilde 13 kuleste og virkelig beste konsert. Det hele var rimelig euforisk.

Jeg hadde veldig mange fine opplevelser på Roskilde, men den aller fineste av dem alle var å sitte ved innskjøen og snakke om alt og ingenting og se solen stige bak K-tårnet. Det er en av de fineste øyeblikkene jeg har hatt i livet så langt.

roskilde13_soloppgang

(Takk til fantastiske fotograf Allan Eising for så fine bilder)

Publisert i Happy hour, Reise, Sommer | Merket med , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar